Naturgass
omtales i enkelte kretser som søskenbarnet
til oljen. Ved slutten av 2004 var de påviste
globale reservene av naturgass ca. 180 trillioner
standardkubikkmeter, og den regionale fordelingen
av disse reservene er vist i figuren til høyre.
Midt Østen og
landene i tidligere Sovjetunionen (inklusive
Russland) hadde over 70 % av de globale
reservene i 2004.
Figuren under viser
det årlige forbruket
av naturgass for de samme regionene.
Nord Amerika er nå verdens største
forbruker av naturgass, fulgt av landene i
tidligere Sovjetunionen og Europa.
Naturgass blir i stor
utstrekning transportert til forbrukerne
gjennom rørledninger.
En del naturgass blir kjølt ned og
gjort flytende, såkalt LNG (Liquified
Natural Gas), og transportert med spesialbygde
skip fra produsentland til forbrukere.
Iran og Qatar i Midt Østen har store
påviste reserver av naturgass og søker
nå å utvikle disse for å forsyne
markeder i Europa og Asia.
Naturgass er mye brukt
i husholdningene for oppvarming og til koking.
Industrielt brukes naturgass til fremstilling
av blant annet plast og kunstgjødsel, og i de siste årene
har naturgass vunnet popularitet på bekostning
av kull til produksjon av elektrisitet.
Verdens naturgassreserver
ved slutten av 2004 ville kunne dekke et
forbruk på 2004
nivå i nesten 70 år.
Siden reservene i hovedsak
befinner seg andre steder rent geografisk
enn hvor forbruket er, betinger dette at
det i fremtiden utvikles transportløsninger
for å bringe
naturgassen fra produsent til forbruker.
NATURGASS I NORD-AMERIKA
Figuren til høyre
viser utviklingen i naturgassutvinningen
for Nord Amerika for perioden 1970 til 2004.
Naturgassutvinningen
i USA toppet i 1973 og for Nord Amerika
i 2001, og har siden falt. Gapet mellom
forsyning og etterspørsel
forsøkes nå dekt gjennom økt
import av LNG. I verdensmarkedet er det nå sterk
konkurranse om den LNG kapasiteten som finnes,
og i den siste tiden har importen av LNG til
Nord Amerika stagnert.
Nord Amerika hadde
ved slutten av 2004 reserver til utvinning
for ytterligere ca. 10 år
på 2004 nivå. Dette har fått
mange til å frykte at utvinningen i
nær fremtid kan komme til å falle
bratt. Omtrent 25 % av det primære energiforbruket
i Nord Amerika kom i 2004 fra naturgass.
NORSKE
NATURGASSRESERVER OG UTVINNING
Figuren over viser utviklingen
av norske naturgassreserver og utvinning slik
disse ble rapportert av OD (Oljedirektoratet)
ved årsslutt 2005. Gassutvinningen vil
fortsette å vokse mot slutten av dette
tiåret og kan nå et årlig
avtak på 110 milliarder standardkubikkmeter
i året.
De påviste gjenværende
reservene var ved årsslutt 2005 på ca.
2 400 milliarder standardkubikkmeter, som nå utgjør
omtrent 1,3 % av de påviste globale reservene.
I tilegg finnes det ca. 800 milliarder kubikkmeter
i felt og funn som det enda ikke er besluttet
utvinning av.
Norge er nå Europas tredje
største gassprodusent etter Russland
og Storbritannia, og nest største eksportør
til Europa etter Russland.
Gitt forventet fremtidig
nivå på utvinningen vil de norske
gassreservene ved slutten av 2005 kunne vare frem
mot 2040.
ENERGI I GASS OG OLJE
Fra ulike hold hører en at
vi har "enorme gassreserver", underforstått
at vi kan tære på disse i lang tid etter hvert
som oljeutvinningen avtar. Det
er imidlertid viktig å få med seg at energiinnholdet
i gjenværende gassreserveer er mindre enn i
oljereservene. Dette er illustrert i figuren
til høyre.
"GAS TO LIQUIDS" -EN
LØSNING FOR Å SKAFFE NOK ENERGI I VÆSKEFORM?
"Gas to liquids" er en teknologi
for å lage flytende energibærere som bensin
og diesel fra naturgass. Denne teknologien blir
av mange sett på som redningen etter hvert som
det utvikler seg et underskudd når det gjelder
energi i væskeform. Dette underskuddet er illustrert
i figuren til høyre.
-
Pr. mars 2005
var det under bygging GTL anlegg som kan
bringe total verdens kapasitet opp til ca.
0,6 millioner fat for dagen i 2012. Dette indikerer at det nå måtte
startes et "crash" program NÅ for raskt å kunne
dekke gapet beskrevet her frem til 2012.
Så langt er det ingen ting som tyder på at et slik
program er underveis. Derfor vil gapet som denne presentasjonen omhandler
kunne bli på 12-14 millioner fat for dagen allerede i 2012.
- Ved konvertering
av naturgass i GTL er det lagt til grunn
159 Sm3 for 1 fat og en virkningsgrad på GTL (Fischer- Topsch)- prosessen på 66
%. Ligger i dag i området 60 - 70 %.
-
Det er ikke tatt hensyn til beskrankninger
som kapital, materialer, fagfolk og skaleringer for å kunne
bygge GTL kapasitet som beskrevet her.
-
Det er ikke tatt
hensyn til geografisk lokalisering av naturgass.
-
Det er
ikke tatt hensyn til geologiske (reservoarmessige) beskrankninger.
- Denne eksersisen
krever at verdens gassutvinning øker med en faktor på 4 til 2030, eller
en årlig gjennomsnittlig vekst på knappe 6 %.
- Verdens
reserver av naturgass er slik disse er oppgitt av BP Statistical
Review 2005 ved slutten av 2004, dvs 179,5
billioner standard kubikkmeter.
- Denne
teoretiske eksersisen demonstrerer at å dekke det forventede gapet av energi
i væskeform gjennom utelukkende bruk av naturgass i GTL
vil kunne tømme dagens verdens kjente reserver til ca.
2030.
KONKLUSJON: Denne eksersisen demonstrerer
at det vil være fullstendig urealistisk å forvente at gapet
for energi i væskeform som beskrevet her, fullt ut ville kunne dekkes
gjennom bruk av naturgass i GTL.
|
Naturgassreserver etter region 2004
(klikk på figurene for større versjon)
Naturgassforbruk etter region 2004
Naturgassutvinning i Nord-Amerika 1970 - 2004
 Historisk
og fremtidig gassutvinning i Norge
Antall oljeekvivalenter i gjenværende olje- og gassreserver. DOE/EIA
data inkluderer all oljesanden i Canada.
Illustrasjon av et voksende underskudd på energi i væaskeform
HISTORISKE DATA FOR VERDENS NATURGASSFORBRUK
FOR PERIODEN 1970 - 2004 FRA BP STATISTICAL REVIEW 2005.
FOR
NATURGASS ER DET FOR VERDEN LAGT TIL GRUNN 2,3 % ÅRLIG
VEKST FREM TIL 2030.
Dette er basert på referanse scenariet til DoE/IEO 2005 (US Department
of Energy/International Energy Outlook 2005)
|
